Salamanderen med navnet Axolotl er et godt eksempel på noe forskerne kaller pedomorfose.

Det betyr at dyr ser unge ut, selv om de faktisk kan få egne unger.

Vanligvis starter salamandere livet sitt som larver. Etter hvert utvikler de seg og får voksne kropper.

–Larvene lever i vann og har gjeller, forteller Kjetil Lysne Voje. Han er forsker ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese på Universitetet i Oslo.

Men voksne salamandere lever på land og har ikke gjeller. Vanligvis. For det gjelder ikke Axolotl.

– Axolotl blir i stedet kjønnsmoden når den er i larvestadiet og lever i vann. Den har derfor gjeller, samtidig som den kan få unger, forteller Voje.

Hva er det som foregår med denne lille salamanderen og de andre dyrene som går gjennom pedomorfose? Og hvorfor skjer det oftere med noen typer dyr enn andre?

Endringer i arvestoffet vårt

– Endringer i genene kan være en årsak til pedomorfose, forteller Voje.

Når dyr blir eldre og skal bli kjønnsmodne, er det mye som skal skje i kroppene deres. Mange gener er involvert i en veldig komplisert prosess.

Genene må slå seg av og på til riktig tid for at dyret skal overleve og ha mulighet til å få unger.

Hvis noen av disse genene ikke oppfører seg som de skal, kan det påvirke dyrets utvikling. Når gener oppfører seg på feil måte, kaller forskerne det for mutasjon.

Mutasjoner kan være både ufarlige og farlige for dyret.

– De fleste av mutasjonene påvirker ikke dyret i det hele tatt. Men de kan også føre til at utviklingen går fryktelig galt. Ofte så galt at dyret dør eller blir veldig sykt, forklarer Voje.

Noen av de mutasjonene får ikke så alvorlige følger, men gjør at kroppen til dyret oppfører seg annerledes enn andre dyr av samme art.

Og det er en slik mutasjon som skjer når noen dyr ser veldig unge ut, selv om de er kjønnsmodne.

Det kan også skje med mennesker

Dette kan skje hos de aller fleste dyr. Det betyr at også mennesket noen ganger kan få barn, selv om kroppen ser ung ut.

Noen forskere mener at også menneskenes kropp og utseende er resultat av en slik mutasjon.

Menneskets forfedre er apene. Men voksne mennesker ligner mye mer på unge sjimpanser og gorillaer, enn vi gjør på voksne aper.

Noen av de tidlige menneskene kan ha hatt en mutasjon som gjorde at de kunne få barn før de så helt voksne ut. Det kan ha formet hele menneskeheten.

Kan det føre til nye arter?

En art er en gruppe dyr som kan få unger med hverandre. En art kan utvikle seg til to ulike arter.

Dette skjer som oftest fordi en gruppe dyr i arten tilpasser seg et annet miljø enn sine gamle artsvenner.

Voje bruker Axolotl som eksempel nok en gang.

– Denne salamanderen var nok egentlig tilpasset til å være larve i vann og leve som voksen på land, sånn som andre salamander-arter, sier Voje.

Men på grunn av mutasjonen begynte noen av dem å leve hele livet sitt i vann.

– Over lang tid har disse tilpasset seg sitt liv i vannet. I dag kaller vi denne arten Axolotl, altså er det blitt en ny art, sier Voje.