Bjørner må spise enormt mye før de skal gå i hi om høsten. Da skal de ligge hele vinteren uten å spise.

Men hvordan klarer de å spare på energien fra maten? De må jo gå rundt å finne maten samtidig.

Forskere ved et bjørnesenter i USA ville finne ut mer om dette.

Men da måtte de først lære 9 grizzlybjørner å gå på en spesiallaget heste-tredemølle.

Heldigvis gikk bjørnene med på dette. Men bare hvis forskerne ga dem eplebiter hele tiden, gjennom et hull foran tredemølla.

Viktig at eplebiten ikke falt på tredemølla

Forskerne kunne vippe tredemølla opp foran og bak. Og sånn lagde de oppoverbakke og nedoverbakke for grizzliene.

Bamsene syntes dette var greit, på grunn av eplebitene.

Men det var viktig å passe på at eplebiten ikke falt ned på tredemølla, fortalte forskeren Anthony Carnahan i en pressemelding om eksperimentet.

– Da ville bjørnen snu seg på tredemølla for å følge etter eplebiten, sier han.

Men forskerne oppdaget et ting i eksperimentet:

Grizzlybjørnene brukte mer energi i oppoverbakker og nedoverbakker enn de gjør på flatmark. Akkurat som mennesker gjør. Rådyr og elg bruker mye mindre energi på dette, ifølge forskerne.

Går saktere i naturen

Men så undersøkte forskerne hvor raskt grizzlybjørner pleier å gå i naturen.

Forskere festet små gps-sendere på dyr de vil følge med på i naturen.

Så kunne de følge med på et datakart og se hvor dyra går – og hvor fort de beveger seg.

Da oppdaget bjørneforskerne enda en likhet mellom grizzlybjørner og mennesker:

Vi går omtrent like sakte ute i naturen: cirka 0,6 meter i sekundet.

Men dette var ikke den siste likheten mellom bjørnene og oss.

Gikk helst på flatt terreng

Bjørnene i naturen gikk mest i sakte tempo. Og de gikk minst mulig oppover og nedover.

Det skriver avisa The New York Times om bjørneforskningen.

I stedet for å gå over toppene i terrenget, gikk bjørnene langs siden av dem.

Både farten og stiene som bjørnene valgte, ligner på det vi mennesker gjør hvis vi går i naturen, ifølge den amerikanske avisa.

Kanskje vil vi mennesker helst spare energi, som dyra?

Før i tiden måtte mange flere mennesker jakte og fange mat. Og da var det lurt å spare krefter når man kunne det. Så kanskje er vi fortsatt litt slik.

Men det stemmer ikke at mennesker alltid vil slappe av, mener andre forskere.

Mennesker vil gjerne klare ting

Når vi jobber hardt med noe, føles det kjempedeilig å få det til.

Det har flere forskere sett, ifølge en artikkel fra BBC.

Noen blir lykkelige av å klatre opp et fjell eller gå til sydpolen. Men andre blir glade av å gjøre ferdig en legofigur, et videospill, et dikt eller en selvsydd jakke.

Vi mennesker liker kanskje å slappe av, men ikke hele tiden.

Vi trenger også å føle at vi mestrer noe.