Ordet «skeiv» passer bedre for dagens unge, mener Willy Pedersen.

For da trenger du ikke å plassere deg så tydelig i en bås.

Forskeren ved Universitetet i Oslo har forsket på ungdom i mange år og fulgt med på tallene i spørreundersøkelsen Ungdata.

Dette er en undersøkelse der skoleelever over hele landet svarer på masse spørsmål om livet sitt.

De unge har blant annet blitt spurt om de ser på seg selv som lesbiske eller homofile.

I mange år har dette tallet vært nesten det samme. Mellom 1 og 2 prosent har svart at de er enten det ene eller det andre.

Ble overrasket

Da Pedersen så nærmere på tallene fra undersøkelsen fra 2021, så han det samme.

Men han så også noe nytt.

Én av fem krysset nemlig av på «litt begge deler».

3 prosent svarer at de er usikker på hvilken merkelapp som passer dem best. 10 prosent krysset av på «ingen av delene».

Dette gjelder både jenter og gutter.

Nå er det rundt 80 prosent som tenker på seg selv som heterofile, altså at de forelsker seg i noen med et annet kjønn.

– Dette er overraskende, sier Pedersen i et intervju med Universitetet i Oslo.

Vil føle seg friere

Ungdomsforskeren sier at tror endringene i ordbruken vil gjøre at mange unge vil føle seg friere.

– Det oppleves greit å være på leting, uten at så mye står på spill.

Netflix-serier og andre ting i populærkulturen spiller en viktig rolle for at ordene er endret, tror Pedersen.

Både der og i den norske diskusjonen kommer det stadig tydeligere fram at ikke alle føler seg som enten jente eller gutt.

– Det er mye spennende som skjer nå. Men at vi skulle få så tydelige tall, var likevel overraskende, sier han i intervjuet.