Hvert femte par med små barn bor trangt, mens 14 prosent av enslige mødre eller fedre med små barn gjør det, ifølge Statistisk sentralbyrås boforholdsstatistikk for 2021.

De som bor aller trangest i Norge, er de som bor flere generasjoner i samme hus eller leilighet. Nesten hver tredje av dem har liten plass.

– 32 prosent av husholdninger med tre barn eller mer bor trangt, mot 4 prosent av husholdninger uten barn. I Oslo er forskjellen enda større. Der bor 59 prosent av husholdninger med tre barn eller mer, trangt, mot 8 prosent av husholdninger uten barn, sier Mathias Killengreen Revold i SSB i en pressemelding.

En husholdning betyr alle de som bor sammen i samme hus eller leilighet.

Når SSB skriver om trange boliger, så mener de hus eller leiligheter som har færre rom enn det bor folk der, eller når hver person som bor der har mindre enn 25 kvadratmeter hver.

I byer

– 13 prosent bor trangt i Oslo, 11 prosent i Trondheim og 8 prosent i Bergen. I Oslo er andelene høyest i bydelene med mange studentboliger, sier Revold.

I kommunen Ås, der det bor veldig mange studenter, bor 16 prosent av husholdningene trangt.

De som tjener lite bor trangt

24 prosent av alle husholdninger leier huset eller leiligheten sin, og 14 prosent av disse bor trangt.

Bare 4 prosent av de som selv eier huset eller leiligheten sin gjør det samme. De som tjener mindre enn de fleste andre gjør, leier oftere leilighet eller hus, og de bor oftere på mindre plass.

– Blant den firedelen av husholdninger med lavest inntekt bor 13 prosent trangt. I firedelen med høyest inntekt gjør 2 prosent det samme, sier Revold.

Innvandrere bor oftere på mindre plass

28 prosent av de som har kommet som innvandrere fra områder som Afrika og Asia bor i hus eller leiligheter med lite plass.

15 prosent av innvandrere fra EU/EØS gjør det samme.

SSB skriver at det er fordi flere innvandrere bor i byer.

les også:

Hvorfor har vi egentlig vinterferie?