En egyptisk gutt er med når folket sier ifra at de er misfornøyde. Han lever i et land med strenge ledere.
En egyptisk gutt er med når folket sier ifra at de er misfornøyde. Han lever i et land med strenge ledere.

Hvorfor bor noen mennesker i frie land mens andre bor i strenge land?

– Forskjellene er store, sier Sirianne, som forsker på hvorfor det er så store forskjeller mellom land.

– Tenk at vi kan si og gjøre det vi mener i noen land, mens det ikke er lov i andre land, sier Sirianne Dahlum.

Sirianne ser nærmere på frie og strenge land. Det er store forskjeller.
Sirianne ser nærmere på frie og strenge land. Det er store forskjeller.

Hun er forsker ved PRIO Institutt for fredsforskning.

Sirianne vil granske dette nærmere. Hvorfor er det så store forskjeller?

Åpen/streng

Åpne og frie land kalles gjerne demokratier.

Her har mennesker stor frihet til å leve livene sine slik de ønsker.

De er med på å bestemme hvem som skal styre.

De stemmer på lederne de liker best ved politiske valg, sånn som i Norge.

Veldig strenge land kalles diktaturer.

De kan ha ledere som bestemmer alene over alle som bor der.

Lederne kan for eksempel bestemme hva som er lov til å snakke om, eller hva journalister kan skrive i avisen.

Saudi-Arabia, Egypt og Iran er eksempler på slike strenge land.

– Hva har du funnet ut av så langt?

– Hvor strenge eller frie land er, forandrer seg hele tiden, sier Sirianne.

Noen land blir mer åpne og frie.

Andre land blir strengere.

Sirianne har sett at mange lever i land hvor strenge ledere får bestemme mer og mer.

Dette har skjedd med Ungarn og Tyrkia her i Europa. Det har også skjedd med store land som India og Brasil.

– Ofte er dette ledere som har blitt valgt av menneskene som bor i landene, sier Sirianne.

For eksempel fordi de har lovet at folk skal få det bedre.

– Men så ender lederne opp med å stjele til seg makt, i stedet for å sørge for at folk får det bedre, sier Sirianne.

Forskerne har funnet ut hva som skal til for at folket sier ifra til lederne sine når de ikke er fornøyde.

– Folk som får gå på skole og tar utdanning sier oftere ifra, sier Sirianne.

Folket går sammen og protesterer i gatene.

De roper og bruker plakater med tekst for å vise lederne hva de mener.

Tenker mest på seg selv

Sirianne sier at ledere med mye makt ofte svarer at de vil det beste for folket.

For eksempel kan de si: «Dersom vi får bestemme mye, skal vi sørge for at landet vårt blir rikt og at alle får en jobb».

– Men folk med mye makt vil ofte ha mer, sier Sirianne.

Plutselig kan de begynne å bestemme sånn at de selv får det bedre.

– De kan glemme resten av menneskene i landet sitt, sier Sirianne.

Hvis de som styrer Norge gjør det, vil vi si ifra om at vi trenger nye ledere.

I noen land er ikke det mulig.

For de som leder landet bestemmer at de skal fortsette å styre.

– Hvordan forsker du på dette?

Sirianne samarbeider med forskere fra hele verden.

– Vi ser på hvordan ulike land har vært de siste 200 årene, sier Sirianne.

De ser på hvilke land som har endret seg mye og lite, og forsøker å finne ut hvorfor.

Når Sirianne kommer med svarene sine, kan andre bruke dem.

– Vi håper at strenge ledere ikke misbruker det vi finner ut av, sier Sirianne.

Det kan gi dem tips og triks til hvordan de kan fortsette å beholde all makten.

– Men det vi finner ut kan også brukes av folk som ønsker å si ifra til lederne sine, sier Sirianne.

Forskerne vil fortelle folk om hvor frie og åpne landene deres egentlig er.

For det er ikke alltid så lett å se at friheten forsvinner. Det kan nemlig skje litt etter litt, og over lang tid.

– Hvorfor ville du forske på dette?

– Jeg er superinteressert i å vite mer om hvorfor land er så forskjellige, sier Sirianne.

Hun sier at det er viktig å se nærmere på hvor strengt eller fritt det er i ulike land.

– Det har masse å si for hvordan folk har det, sier Sirianne.

Powered by Labrador CMS