Det ble solgt mindre antibiotika i 2020 enn i 2019. Det var stor forskjell på hvor mye antibiotika barn brukte de to årene.

Barn i Norge brukte mye mindre antibiotika under koronaen

Hvorfor? Det kan være flere forklaringer, mener forskerne.

Publisert

I korona-året 2020 var det mye som ble annerledes.

Én av tingene var at folk i Norge brukte mindre antibiotika-medisin enn vanlig.

Det har forskere funnet ut i en ny undersøkelse.

Antibiotika er medisiner som dreper bakterier. Hvis vi blir syke på grunn av bakterier, som en betennelse, kan antibiotika gjøre oss friske.

Men i korona-året 2020 var det færre folk som brukte antibiotika, enn i 2019.

Og barn under fem år brukte aller minst antibiotika, sammenlignet med året før.

Var de mindre syke enn vanlig?

Også barn fra 5 til 12 år brukte mye mindre antibiotika i 2020, enn i 2019.

Det var færre folk som fikk antibiotika av legene sine, både unge og voksne.

Én forklaring kan være at færre var syke i 2020, tror forskerne.

Folk holdt avstand og fulgte smitteregler. De ble kanskje mindre smittet med sykdommer enn vanlig. Og da trengte de kanskje ikke så mye antibiotika heller.

Det kan også hende at noen droppet å gå til legen selv om de var litt syke. Det lurer forskerne på.

Kanskje folk ventet litt med å gå til legen, og så ble de friske uten medisin. Men da trengte de kanskje ikke antibiotika uansett.

Hvorfor brukte de så lite antibiotika?

Vi bør bare bruke antibiotika når det er helt nødvendig.

Men det er legen som skal finne ut om vi trenger antibiotika. Man skal ikke bestemme det helt alene.

Antibiotika

  • Antibiotika er medisiner som dreper bakterier.
  • Antibiotika er ofte helt nødvendige medisiner og redder mange liv.
  • Det er viktig å bruke riktig antibiotika, slik at man ikke dreper snille bakterier også.
  • Hvis vi bruker vi for mye eller feil antibiotika, kan flere slemme bakterier begynne å tåle antibiotika. Derfor bør vi bare bruke antibiotika når vi er nødt. Det er legen som bestemmer om vi trenger antibiotika.

Hvis et barn for eksempel får en lungebetennelse med bakterier, trenger barnet antibiotika.

Men hvis det er virus som lager sykdommen, hjelper ikke antibiotika.

Antibiotika dreper nemlig ikke virus.

Likevel har mange fått antibiotika selv om de egentlig har virus. Men det skjedde mer før enn det gjør nå.

Vet foreldre mer om antibiotika nå?

Antibiotika dreper slemme bakterier. Men den kan også drepe snille bakterier som vi bør ha i kroppen.

Dessuten kan slemme bakterier lære seg å tåle antibiotika, hvis vi bruker for mye av det. Og hvis vi bruker en type antibiotika som ikke passer så godt til å drepe den bakterien som gjør oss syke.

Det er bra at barn bruker mindre antibiotika enn før.

Det mener Per Kristian Knudsen. Han skrev om dette på bloggen Ekspertsykehuset, i november 2020.

– Mitt inntrykk er at småbarnsforeldres holdning til antibiotikabruk har endret seg. Det passer inn i dette bildet, skrev han på bloggen.

Knudsen er overlege og jobber på Avdeling for barnemedisin ved Ullevål sykehus i Oslo.

Kilder i artikkelen

  • Det er forskerne Hege Salvesen Blix og Sigurd Høye som har gjort forskningen. En vitenskapelig artikkel om forskningen står i Tidsskriftet for Den norske legeforening.
  • Hege Blix Salvesen jobber ved Avdeling for legemiddelstatistikk på Nasjonalt folkehelseinstitutt, og på Farmasøytisk institutt ved Universitet i Oslo.
  • Sigurd Høye jobber ved Antibiotikasenteret for primærmedisin - Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn på Universitetet i Oslo
Powered by Labrador CMS