Personer med misofoni kan bli sinte av å høre noen smatte, drikke og kremte. Noen ganger kan det hjelpe å holde seg for ørene for å slippe å høre på de irriterende lydene.

Liker du ikke smatting? Da har du kanskje misofoni

Kan du bli veldig sint og stresset av at noen smatter ved matbordet eller snufser på bussen? Da har du kanskje misofoni. Men det er mulig å gjøre noe med det.

Publisert

Det kan være irriterende å sitte ved siden av noen som slafser et eple høyt eller en som puster veldig tungt.

Men for noen kan disse lydene være mer enn bare litt irriterende.

Erik-Aleksander Larsen er audiopedagog ved Drammen Hørsel.

De kan bli veldig sinte og kjenne på et ekstremt ubehag.

Kanskje føler du på akkurat det samme når du hører disse lydene. Da kan det hende at du har misofoni.

– Misofoni handler om at noen bestemte lyder trigger oss. Det vil si at vi opplever sinne eller frustrasjon når vi hører disse lydene, sier Erik-Aleksander Larsen til ung.forskning.no.

Han er audiopedagog og har startet egen klinikk hvor han blant annet skal hjelpe personer som sliter med misofoni.

Men hva er årsaken til misofoni, hvilke lyder er mest irriterende for misofonikere, og kan det behandles?

Ikke alle blir like plaget

Å bli litt irritert av at noen smatter potetgull eller slurper når de drikker, er ikke uvanlig. Det er når noen blir veldig opprørte og kjenner på ubehag av disse lydene, at de kanskje har misofoni.

– Det handler da ikke om lydens volum eller styrke. Det holder at du hører lyden og blir stresset og sint av den, sier Larsen.

Han forklarer at de fleste misofonikere ikke plages noe særlig i hverdagen av dette.

Samtidig er det andre som påvirkes så mye at det går utover livskvaliteten deres. Noen kan for eksempel holde seg unna andre som lager lyder de trigges av.

Larsen sier at det ikke er uvanlig at en med misofoni ikke spiser sammen med familien sin lenger.

Dette skjer i kroppen til en misofoniker

Det finnes ikke tall på hvor mange nordmenn som sliter med misofoni. Larsen sier at det finnes noen studier i utlandet som viser sprikende tall.

– Alt fra 15 til 20 prosent sliter med misofoni. Vi kan tenke oss at det er omtrent det samme i Norge. Det betyr likevel ikke at alle er alvorlig plaget. De fleste av dem trenger ikke hjelp eller behandling for misofoni, sier han.

Audiopedagoger og forskere vet en del om hva som skjer inni kroppen til en som har misofoni.

– Når hjernen oppfatter triggerlyden, setter nervesystemet automatisk i gang en stressreaksjon. Flere opplever da at muskler strammes, pulsen øker, og pusten endres. Oppmerksomheten vår blir smalere og vender seg mot lyden som trigges. Da aktiveres også det limbiske system, som er følelsesområdet i hjernen. Vi opplever så en sterkt ubehagelig følelse, som for de fleste resulterer i sinne. Flere får en sterk trang til å forlate rommet der lyden befinner seg eller å konfrontere personen som lager lyden, sier Larsen.

Hjernen forbinder lyden med noe negativt

Det kan være forskjellige grunner til at noen får misofoni. Felles er at hjernen har lært seg å forbinde lyden med noe negativt.

– Det kan for eksempel starte med negative tanker rundt en lyd, som setter i gang en stressreaksjon i kroppen. Hvis denne tanken dukker opp flere ganger i ulike situasjoner og den samme stressreaksjonen skjer, vil det kunne dannes en ufrivillig automatisk reaksjon neste gang man hører den samme lyden. Hjernen blir på en måte programmert til å reagere med stress og ubehagelige følelser omkring den bestemte lyden, sier Larsen.

Misofoni kan utvikles i alle aldre, men det er mest vanlig å få det i barne- og ungdomsårene. Men er misofoni arvelig?

Larsen har opplevd at barn med misofoni også har foreldre med det.

– Årsaken til dette er uklar, men det kan tenkes at barn som lever med foreldre som trigges av lyder, har lært seg at noen bestemte lyder er ubehagelige, sier han.

Det er også flere med misofoni som ikke har arvet det av foreldrene sine. Det er derfor uklart om misofoni er arvelig.

Spiselyder er de vanligste triggerlydene

Både rundt middagsbordet, i et klasserom og på bussen er det mange forskjellige lyder. Alt fra smatting, kremting, nysing og pusting til hvisking. Er noen lyder mer irriterende enn andre for misofonikere?

– De vanligste triggerlydene er nok spiselyder. Alt fra smatting, slurping, svelging, drikking og så videre, sier Larsen.

Det er også vanligst å reagere på lyder som andre personer lager, som snufsing, hosting og harking. Larsen har sett at flere barn og unge trigges av tastatur-klikking i klasserommet.

Misofonikere kan bli veldig irriterte av lyden av at noen spiser en saftig og sprø toast.

Behandling av misofoni

Noen blir helt kvitt misofoni når de får behandling, mens andre blir mindre plaget enn før. Men hvordan er behandlingen?

Larsen sier at behandlingen er forskjellig for ulike personer. Men det er ofte avspenningsøvelser for å dempe stresset, ulike lydøvelser og oppmerksomhetsøvelser.

Under en middag med familien der det slafses og smattes mat, kan det være lurt at en misofoniker har andre lyder i rommet. For eksempel å ha musikk eller naturlyder i bakgrunnen. Da oppleves ikke slafsingen som like sterk.

– Det kan sammenliknes med et stearinlys som tennes i et mørkt rom. Da vil dette lyset virke sterkt. Hvis du tar med dette stearinlyset ut i solskinnet og setter det på et bord, vil stearinlyset virke svakere, sier han.

Snakke om misofoni med hverandre

Misofoni kan også være slitsomt for dem rundt misofonikeren. Familie og venner kan bli sinte på personen med misofoni. Samtidig kan de bli lei seg fordi de ikke lenger kan spise middag sammen eller se en film og spise snacks.

Larsen sier at det er viktig å snakke om misofoni med hverandre.

– Vær nysgjerrig og vis at du forstår personen med misofoni. Det finnes flere med denne lidelsen som opplever å ikke bli forstått. Jeg hører ofte at mine pasienter får beskjed om å «ta seg sammen», sier han.

Han ber ofte pasientene sine om å ta med familiene sine til timen, slik at de kan forstå mer.

Noen misofonikere kan være redde for å vise overfor andre at de blir trigget av ulike lyder. De velger derfor å holde det inni seg, og det kan gjøre det enda verre.

Larsen sier at det heller kan være lurt å være åpen om lidelsen til sine nærmeste. Bare det å snakke med hverandre om det, kan gjøre det bedre.

Kilde:

Erik-Aleksander Larsen har skrevet artikkelen Hva er misfoni? som ble publisert 23. mars 2023.

Powered by Labrador CMS