De pleier å leve i skogen, men disse maurene måtte klare seg i en kald og mørk bunker.
De pleier å leve i skogen, men disse maurene måtte klare seg i en kald og mørk bunker.

Maur ble fanget i bunker. De måtte spise hverandre for å overleve

En million maur ble fanget i et mørkt, underjordisk rom.

Publisert

En maurkoloni i Polen bygget seg tue på taket til en gammel bunker.

Det skulle de ikke ha gjort.

Under tua var det nemlig en lufteluke ned til bunkeren.

En bunker er et rom som ligger under jorden. Denne bunkeren ble tidligere brukt til å lagre våpen, men nå var den tom og forlatt.

Når maurene kravlet rundt i tua si, var det stadig noen som mistet fotfestet og datt ned i lufteluka. Da havnet de rett inn i rommet under.

Det ble til en gigantisk maurfelle.

Veien tilbake ble håpløs å finne. Etterhvert ble det flere og flere maur der nede i det underjordiske rommet.

Slik ser bunkeren ut fra utsiden.
Slik ser bunkeren ut fra utsiden.

En million maur

I 2013 dro en gruppe folk til bunkeren for å lete etter flaggermus. Da oppdaget de alle maurene på gulvet.

I 2015 sjekket polske forskere hvordan det stod til.

Maur-kolonien hadde ikke bare overlevd, men de hadde blitt flere.

Forskerne beregnet at det måtte være flere hundre tusen maur der nede, opp mot en million.

Maurene har levd uten mat, lys og varme i flere år.

Lagde seg tue av jord

Skogmaurene hadde skapt seg et hjem der inne.

Jorden på gulvet var arrangert i små hauger med korridorer og innganger. Egentlig pleier skogmaur å lage tue av barnåler. Men her måtte de altså ta til takke med jord.

De døde maurene var lagt i «kirkegårder». Langs den ene veggen var gulvet dekket av svarte lik.

- I et totalt mørke hadde de laget en jordtue som de som de vedlikeholdt året rundt, skrev de polske forskerne i en forskningsartikkel.

De var interessert i å finne ut hvordan maurene klarte å overleve der nede. Ble det til og med klekket ut nye maur?

Maurene hadde organisert jorden i små hauger som fungerte som tue.
Maurene hadde organisert jorden i små hauger som fungerte som tue.

Lette etter larver

Tuene ble undersøkt for å se om det fantes spor etter larver, tomme kokonger eller en dronning. Ingenting ble funnet.

Maurene i bunkeren kunne dermed ikke kalles en ordentlig koloni. En ordentlig maur-koloni har nemlig en dronning. Likevel gikk ikke maurene arbeidsløse.

Temperaturen nede i bunkeren holdt seg stabilt på 10 grader hele året, så det var trolig for kaldt til at maurene kunne legge nye egg.

Maurene ble likevel stadig flere. Men det var fordi nye arbeidere datt ned i fellen.

Maurene datt ned fra denne lufteluka.
Maurene datt ned fra denne lufteluka.

Uhyggelig hemmelighet

Det var få andre insekter i bunkeren. Det var langt fra nok mat til alle maurene.

Hvordan kunne de da overleve?

Forskerne fikk en mistanke om at det var andre medlemmer av tua som stod på menyen. De samlet inn 150 døde maur og studerte dem.

93 prosent hadde bitemerker. Mange hadde gnagemerker på magen. Det er et typisk tegn på at innholdet er blitt spist, skriver forskerne.

Koloniens uhyggelige hemmelighet var altså kannibalisme. De overlevde ved å spise hverandre.

Det er fra før av kjent at denne maurarten kan spise sine ofre når de er i krig med andre kolonier. Det er spesielt om våren når det er lite mat tilgjengelig.

Men i denne tua hadde altså kannibalisme blitt dagligdags.

Det kravlet og krøp på gulvet i den gamle bunkeren.
Det kravlet og krøp på gulvet i den gamle bunkeren.

Fluktruten

Lurer du på om maurene fremdeles lever der nede i sitt skrekkvelde?

Nei, for nå har forskerne sluppet dem fri.

Først slapp de en liten gruppe ut ved siden av tua på toppen av bunkeren. De tidligere fangene ble tatt godt imot.

Da satte forskerne ned en lang planke som gikk fra bunnen av gulvet og opp i lufteluka.

Snart begynte enkelte å undersøke fluktruta. Innen februar i 2017 hadde nesten alle maurene funnet veien hjem.

Forskerne satte ned en planke slik at maurene klatre opp til friheten.
Forskerne satte ned en planke slik at maurene klatre opp til friheten.

Tua på toppen ligger fortsatt oppå lufteluka, og fremdeles detter det maur ned. Men nå kan de bare krabbe opp igjen.

Forskerne synes det var interessant å forske på maurene. Det var for å se hvordan de klarte å overleve og lage seg en slags koloni under det man skulle tro var ulevelige forhold.

Maurene kan nå krabbe tilbake til tua som fortsatt ligger oppå lufteluka til bunkeren.
Maurene kan nå krabbe tilbake til tua som fortsatt ligger oppå lufteluka til bunkeren.