I januar i år landet et kinesisk romfartøy på baksiden av månen. Månens bakside kan vi faktisk aldri se fra jorden.

En kommunikasjonssatellitt som svever bak månen hjalp romfartøyet med oppdraget. Nå har satellitten fått en ny oppgave: den er gjort om til et radioteleskop.

Et radioteleskop fanger opp stråling fra verdensrommet. Lys er en form for stråling, det er også radiobølger. Men radiobølgene har mye lenger bølgelengder enn lys.

Nå er antennene til teleskopet delvis foldet ut. Og det har instrumenter som er laget i samarbeid mellom nederlandske og kinesiske forskere.

Radioteleskopet kan oppdage ekstremt svake radiobølger. Radiobølger som er så svake at de enten ikke når igjennom jordas atmosfære, eller de er nærmest umulig å skille fra alt støyet her nede.

Har forsøkt å måle fra bakken i mange år

I ly fra månen håper forskerne for første gang å oppdage stråling helt tilbake fra universets mørke tidsalder. Det er tiden før stjerner ble tent. Da var det helt mørkt i universet.

- Vi har forsøkt å måle denne strålingen fra bakken i mange år, men problemet er at strålingen er så svak, og på jorda har vi alle mulige kilder til støy.

Det sier Håkon Dahle. Han er astrofysiker ved Universitetet i Oslo.

Kanskje blir det lettere å måle radiostrålingen bak månen. Her får teleskopet ro og fred fra forstyrrende duppe-dingser på jorda.

Håper å se tilbake til tiden før de første stjernene

Universet er cirka 13, 8 milliarder år gammelt. Hvordan kan forskerne egentlig finne ut hva som skjedde for over 13 milliarder år siden?

I universets mørke tidsalder var det nesten ingen stråling, for stjernene var ikke tent enda.

- Den eneste kilden til stråling var hydrogengass, sier Dahle.

Denne hydrogengassen begynte å klumpe seg mer og mer sammen, helt til det ble så tett av gass at det satte i gang kjemiske reaksjoner, og stjerner ble til.

- Vi håper å følge hvordan hydrogengassen begynner å klumpe seg sammen. Det er uhyre spennende, sier Dahle.

En reise i tid og rom

Forskerne skal altså prøve å se om de kan fange opp strålingen fra hydrogenet.

Denne strålingen har reist i tid og rom, helt fra universets barndom.

Jo lengre radiobølgene er, jo lenger tilbake i tid kan forskere få glimt av hvordan universet så ut for veldig lenge siden.

De har også fått mye informasjon om universets utvikling gjennom bakgrunnstrålingen.

Dette er rester etter intens stråling fra universets første 380 tusen år.

Ikke støyfritt bak månen

Vil det kinesisk-nederlandske teleskopet bli det første til å «se» tilbake til det tidlige universet?

- Om denne romsonden klarer å måle det for første gang, det er jeg ikke helt sikker på, sier Dahle.

Det er langt fra støyfritt der ute, selv på baksiden av månen. Det kan også være at instrumentenes egen elektronikk vil forstyrre.

Men uansett så er det veldig interessant at forskerne skal utforske radiostråler som er så svake at de nesten ikke har blitt utforsket tidligere, synes Dahle.

Det gjør at forskerne blir mer forberedt til senere. Og kanskje oppdager de også noe nytt?