Når du setter tennene i en fastelavnsbolle, er det verdt å tenke på at du fører videre en eldgammel tradisjon i Norge.
Når du setter tennene i en fastelavnsbolle, er det verdt å tenke på at du fører videre en eldgammel tradisjon i Norge.

Hvorfor feirer vi fastelavn?

SPØR EN FORSKER: Denne helga er det mye å feire. Det er både Valentines, morsdag og fastelavn. Men bare en av disse merkedagene har betydd mye for oss i Norge gjennom historien vår.

I dag forbinder de fleste av oss fastelavn med nybakte hveteboller med krem og syltetøy inni.

Om du spiser fastelavnsboller på søndag, kan du i dag fortsette å spise god mat – og kanskje til og med boller og kaker – de fleste dager i uka.

Men sånn var det ikke for riktig lenge siden i Norge. Da var fastelavn en innledning til fasten og en forberedelse til den største høytiden i kristendommen, nemlig påsken.

Førstkommende mandag er den dagen som ble kalt blåmandag. Det var en fridag i gammel tid og innledet den uken da fasten begynte.

Skulle spise enkelt

I 40 dager skulle folk gå rundt å tenke mye på Jesus og de lidelsene han hadde før han døde på korset. Da kunne de ikke kose seg for mye og maten de spiste skulle derfor være veldig enkel.

– Det å leve veldig enkelt var ofte et ideal for religiøse, forteller Hallgeir Elstad.

Han er prest og professor i teologi ved Universitetet i Oslo.

– Det var viktig i kristendommen, men også i mange andre religioner, forteller han.

Spiste aske

Tirsdag i neste uke ble kalt for feitetirsdag.

Det var den aller siste dagen før fastetiden begynte da folk kunne spise kjøtt og andre godsaker. Da tok de fram det beste de hadde av mat, gjerne godt kjøtt og flesk. Da dekket de bordet til en stor fest.

Dagen etter ble det litt tristere. Da kom askeonsdag og da starter fasten på alvor. Fra den dagen skulle folk spise lite og enkelt helt fram til påskeaften.

– Asken ble brukt til å tegne et kors i pannen til folk. Noen spiste til og med aske denne dagen, sier Elstad.

Fasten ble mye kortere

Etter hvert endret kirken i Norge seg.

Da ble det bestemt at folk ikke trengte å faste i 40 dager lenger, men bare i tre dager. Disse tre dagene var dagene før skjærtorsdag, i påskeuken.

Men tradisjonen med å faste og fastelavn levde fortsatt lenge blant folk i Norge.

I dag er det ikke lenger så mye religion knyttet til fastelavn i Norge, mener Elstad.

– Men fasten lever fortsatt i våre mattradisjoner.

Fastelavnsbollene er eldgamle

Når mange av oss skal spise fastelavnsboller på søndag, er det litt moro å tenke på at dette er en tradisjon som er veldig, veldig gammel.

– På festen før den litt triste fastetiden satte i gang, var lyst hvetebrød eller boller en selvfølge på bordet i tidligere tider, sier Elstad.

Fastelavnsriset skulle minne om Jesus

I helgen står det gjerne noen eldre damer og selger bjørkegreiner som er pyntet med fargerike fjær utenfor butikken din eller andre steder rundt der du bor.

Også dette med fastelavnsris er en svært gammel tradisjon, forteller Elstad.

– Kristne slo hverandre med et ris for at de skulle føle at de hadde noe til felles med Jesus, som ble utsatt for mye lidelse og ble hengt på korset i påsken.

Barn kunne rise voksne

Etter hvert ble det å rise hverandre ikke så alvorlig lenger, akkurat som fasten ble mindre alvorlig.

Det ble noe man gjorde bare for moro skyld.

Barn fikk lov til å rise de voksne på fastelavn. Og jenter og gutter som flørtet brukte å slå hverandre med et bjørkeris.

Noen feirer karneval

I andre land, særlig de katolske, feirer de fastelavn mye mer enn oss, forteller Elstad.

Særlig Latin-Amerika har tradisjonen med å kle seg ut og feire karneval før fasten.

– Ordet karneval betyr faktisk «farvel til kjøttet».

Powered by Labrador CMS