Årene går og går. Men hvor lenge har de gått og hvor kommer de fra? (Illustrasjon: Colourbox)
Årene går og går. Men hvor lenge har de gått og hvor kommer de fra? (Illustrasjon: Colourbox)

Når begynte vi med årstall i Norge?

Vi har ikke alltid hatt årstall. Hvordan holdt vi orden på tiden før?

Published

I år er det 2018. I fjor var det 2017, og neste år heter 2019.

Selv om det kan se ut som vi har holdt på med årstall i over 2000 år, så lyver tallene litt. Vi begynte nemlig ikke med dette systemet før vi var kommet ganske langt opp i rekka.

Årstallene våre forteller hvor lenge det er siden Jesus ble født. Sånn cirka i hvert fall. Nullpunktet kalles ofte «Kristi fødsel». Vi skriver «før Kristus» (f.Kr.) om årene før Jesus ble født.

Noen mener at det er bedre å skrive «før vår tidsregning» (fvt.) for å skille tidsregningen fra religionen.

Kom med kristendommen

Det var først på 500-tallet at folk i Europa begynte å beregne tiden på denne måten. I Norge var det enda senere.

– Denne tidsregningen kom til oss sammen med kristendommen, sier Audun Dybdahl.

Det skjedde ikke før vi var omtrent halvveis til der vi er i dag, nemlig på begynnelsen av 1000-tallet.

Det eldste sporet i Norge av årstall som er regnet fra Jesu fødsel, er fra 1225. Det er et brev som ble funnet i Oslo bispegård. Der står datoen 12. mars 1225.

Dette brevet er datert 12. mars 1225. Det kan være et av de eldste skriftlige tilfellene av datering vi kjenner til i dag. (Foto: Jo Rune Ugulen/Riksarkivet)
Dette brevet er datert 12. mars 1225. Det kan være et av de eldste skriftlige tilfellene av datering vi kjenner til i dag. (Foto: Jo Rune Ugulen/Riksarkivet)

Måtte kunne kongerekka

Før 1225, og langt utover på 1400-tallet, brukte folk i Norge andre metoder for huske når noe skjedde.

For eksempel prøvde de å knytte hendelser til hvem som hadde vært konge akkurat da.

– Det var en ganske komplisert form for tidsregning, sier Jon Vidar Sigurdsson. Han er professor i historie ved Universitetet i Oslo.

Derfor var det veldig viktig å kjenne kongerekka godt. Og det hjalp mye hvis man også visste hvem som var pave og hva kongene het i andre land.

For å si at Island ble bosatt rundt 870–930, skrev man for eksempel navnene til to paver, flere keisere, kong Harald Hårfagre og Sigurd Jarl på Orknøyene.

Ganske så komplisert! Og likevel ikke spesielt nøyaktig.

Ikke noe år null

Det kan også være lurt å huske på at det ikke er et år som heter år null. Året etter at Jesus ble født heter år 1 e.Kr. Året før heter år 1 f.Kr.

Nullpunktet er det øyeblikket på nyttårsaften da 1 f.Kr. ble til 1 e.Kr.

Den norske kongerekka

Den norske kongerekka er lista med kongenavn (og én dronning) fra Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike mot slutten av 800-tallet.

Under finner du de første seks kongene i rekka, de som styrte fram til år 1000. Det er 58 navn til på lista, og det siste er Harald V som er konge nå.

1. Harald I Hårfagre

2. Eirik I (Haraldsson) Blodøks

3. Håkon I (Haraldsson) Adelstensfostre - den gode

4. Harald II (Eriksson) Gråfell

5. Håkon Sigurdsson, Ladejarl (dansk styre)

6. Olav I Tryggvason

Kilde: Det norske kongehus