Det kan se ut som alle duene på torget er voksne. Det er de ikke. (Foto: Colourbox)
Det kan se ut som alle duene på torget er voksne. Det er de ikke. (Foto: Colourbox)

Hvorfor ser vi aldri babyduer?

Duene er overalt i byene, men hvorfor ser vi aldri en dueunge? Hvor er de hen?

Published

Duer bor i reir. Dueungene ligger i reiret til de er nesten like store som foreldrene. Det tar ikke så lang tid, og etter omtrent fem uker er de klare til å bli med ut på torget.

Der spankulerer de omkring og likner på mor og far. Derfor har du kanskje sett en dueunge uten å vite det. Men kikker du nærmere på dueflokken, kan du se forskjeller på voksne duer og dueunger.

– Du kan kjenne igjen de unge fuglene fordi de har en litt brunere fjærdrakt enn de voksne, sier fugleforskeren Jan T. Lifjeld.

– Voksne duer har ofte en metallglans i fjærene på halsen og nakken. Det har ikke ungfuglene. De virker litt mer skitne i hele fjærdrakten, sier han.

Slik ser duer ut før de blir voksne. De er ikke like blanke som foreldrene sine. (Foto: Colourbox)
Slik ser duer ut før de blir voksne. De er ikke like blanke som foreldrene sine. (Foto: Colourbox)

Annerledes med andunger

Dueunger bor altså hjemme lenge, og ser ganske voksne ut når de flyr ut av reiret.

Stokkand-unger haster etter mamma. (Foto: Colourbox)
Stokkand-unger haster etter mamma. (Foto: Colourbox)

Ender har en helt annerledes barndom. De er ikke mange timer gamle når de tumler ut av reiret.

Du har sikkert sett dem. De er bittesmå og dunete og forter seg etter moren i samlet flokk.

Det greier andungene fordi de blir født med bein som er klare til bruk, og de har dun på kroppen. Det har ungene til hønsefuglene og vadefuglene også, forteller Jan T. Lifjeld.

– De har godt syn og får tak i mat allerede fra de forlater reiret. Men de trenger beskyttelse og varme fra foreldrene mens de vokser ferdig, sier han.

Fugleunger vokser veldig raskt. Når de er blitt vokse, har de den samme størrelsen resten av livet.

Sånn sett likner de på oss mennesker. Det gjør ikke fisker. De vokser til sin siste stund.

Hva om du også gjorde det?

I denne artikkelen har vi snakket med:

Jan T. Lifjeld

Fugleforsker og professor i ornitologi

Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Artikkelen er redigert for UNG av Marianne Nordahl. Se originalen her.