20 billioner kroner i krypto er forsvunnet
2022 var et skikkelig dårlig år for de som eier kryptopenger.
Mange som håpet å tjene mye penger på krypto i fjor, opplevde akkurat det motsatte.
Men hvorfor?
Finnes ikke på ekte
Kryptopenger har tatt verden med storm etter at de kom i 2009.
Det spesielle med disse pengene er at de ikke finnes på ekte. De er en digital valuta.
Det vil si at du ikke kan holde dem i hendene dine som en mynt eller en seddel. De finnes bare på internett og inne i datamaskiner.
Kryptopengene blir heller ikke passet på av banker eller av staten på samme måte som vanlige penger blir.
Penger ute av kontroll
At kryptopenger ikke blir kontrollert på samme måte som vanlige penger, har gjort dem veldig populære.
Mange liker at kryptopengene kan sendes mellom forskjellige land, uten å måtte betale noe for det.
Men det er også noe dumt med å ikke ha en bank eller en stat som kan passe på.
Det betyr nemlig at det ikke finnes noen som kan hjelpe til med å passe på hvor mye kryptopengene er verdt.
I tillegg blir det vanskelig å vite om folk bruker pengene på noe ulovlig.
Har mistet masse verdi
Da den første kryptovalutaen ble til, var den verdt nesten ingenting.
Siden den tid har krypto gått mye opp i verdi. I 2021 var en enhet av den mest kjente kryptovalutaen – Bitcoin – verdt nesten 700.000 norske kroner.
Men i 2022 falt den samlede verdien av kryptopenger i verden med nesten 20 billioner kroner.
Nå er en Bitcoin «bare» verdt rundt 200.000 kroner.
Kan gå opp og ned
Kryptopenger har altså gått mye opp og mye ned i verdi.
Men hvorfor er det sånn?
– Prisen kan sprette opp og ned ettersom hvor interessert folk er i å kjøpe krypto.
Det sier Dagfinn Rime. Han er professor i økonomi ved handelshøyskolen BI.
– Når vi ser at andre har tjent masse penger på krypto, så er det mange som har lyst til å slenge seg på. Da går prisen på krypto enda mer opp.
– Andre ganger kan det være at prisen ikke går opp og da blir folk skuffet. Hvis det er mindre å tjene, så begynner folk heller å selge kryptopengene sine.
Tilbud og etterspørsel
At priser går opp og ned, slik som Rime forklarer, skapes av det som økonomene kaller tilbud og etterspørsel.
Om flere vil ha noe, kan det gå opp i pris.
Om færre vil ha noe, kan det gå ned i pris.
Skjer det første, så kan etterspørselen bli større enn tilbudet. Da er ofte flere villige til å betale mer.
Om det for eksempel finnes lite bensin å få kjøpt i verden, så kan prisen på bensin stige mye. Blir det produsert mer bensin enn folk kjøper, så kan prisen gå ned.
Det samme skjer altså med kryptopenger. Prisen går opp når mange vil ha dem.
Det betyr også at prisen går ned når folk ikke er så interessert i kryptopenger lenger. Eller når folk blir redde for å satse ordentlige penger på å kjøpe kryptopenger.
– Noe av det spesielle med kryptopenger er at de fleste ikke kjøper det for å bruke det som penger, men for å tjene penger på å ha kryptopengene, forklarer Rime.
– Det er annerledes enn med vanlig penger, som vi har fordi vi ønsker å bruke de til å kjøpe noe.
Dårlige tider
Det er ikke bare krypto som har slitt i det siste. Rundt om i verden har det vært dårlige økonomiske tider, spesielt etter at Russland gikk til krig mot Ukraina.
Dette kan være noe av grunnen til at verdien på krypto går ned, tror økonomiprofessoren.
– Det siste året har vi sett at finansmarkedet har vært veldig ustabilt. Det kan gjøre at noen har mindre lyst til å ta risiko.
– Så hva som skjer i andre markeder, kan ha en effekt på folks vilje til å kjøpe krypto.
Er dette slutten for kryptopengene?
De dårlige tidene som krypto er inne i nå, har fått mange til å lure på om dette kan være slutten for disse internettpengene.
Da noe lignende skjedde tidligere, snakket noen om en «krypto-vinter».
Denne gangen er det flere som snakker om en «krypto-istid».
Rime minner også om at vi kanskje ikke behøver kryptopenger, siden vi har vanlige penger. Det er kanskje ikke så mye grunn til at de skal finnes.
– Hvis mange nok tenker slik, så kan prisen på kryptopenger falle til 0 kroner.
