Hvorfor har land forskjellige penger?
Hvorfor ser penger egentlig annerledes ut og heter noe annet i andre land?
Har du noen gang sett på en film eller serie og stusset over at pengene ser litt rare ut?
Mest sannsynlig er dette fordi det du ser på ikke er lagd i Norge, men et annet land med andre penger. Mange land har nemlig forskjellige penger.
I Norge bruker vi norske kroner og i Sverige bruker de svenske kroner. De fleste landene i Europa bruker ikke kroner i det hele tatt, men euro. Og i Russland betaler de med noe som heter rubler.
Én euro er verdt rundt 10 norske kroner, men en rubel er verdt bare 15 norske øre.
Hvorfor er det sånn?
Forskjellige myntenheter for forskjellige land
Du har kanskje hørt ordet valuta?
– Valuta er lands myntenhet, forklarer Dagfinn Rime. Han forsker på forskjellige lands penger.
En myntenhet – eller valuta – er altså de pengene som brukes i et land eller et område som EU der de fleste landene bruker euro.
Hvorfor det er så forvirrende å handle i utlandet
Når du ser på prislappen i utenlandske butikker, må du tenke deg godt om.
En brusboks som koster 2 pund i London, er nemlig mye dyrere enn hvis den skulle kostet 2 kroner. To britiske pund er verdt omtrent det samme som 24 norske kroner.
Det som kan gjøre valutakursen litt ekstra vanskelig, er at den endrer seg nesten hele tiden.
Prisen på pund – og andre penger – går litt opp og ned.
Men hvorfor det?
Hvor mange finnes av pengene og hvor mye får du kjøpt for dem
– En valutakurs er hvordan du bytter de forskjellige landenes penger mot hverandre, forklarer Rime.
Han forteller at hvor mye penger er verdt, er bestemt av ganske veldig kompliserte ting.
Men det er særlig to ting som er viktig for å finne ut hvor mye en type penger er verdt i forhold til en annen:
– Hvor mange er det av den ene valutaen og hvor mange er det av den andre? Og hvordan er man villig til å bytte de mot hverandre? sier han.
Altså har det å gjøre med hvor mye pund som finnes, hvor mange kroner som finnes, og hvor stor verdi hver av valutaene har for folk.
Ville du byttet Ronaldo mot Haaland for fem år siden?
– Det er som med fotballkort. Man kan bytte fotballkort mot hverandre. Noen finnes det mange av og er lette å få tak i, andre finnes det få av og er vanskelige å få tak i. Da må du ut med flere av de kortene som er lette å finne for å få et sjeldent kort, sier Dagfinn Rime.
– Og sånn er det nesten med valuta også. Vi kunne prøvd å bli enige om at de skulle være like mye verdt, men de vil likevel bli ulikt populære over tid, sier han.
Hvis du samler på fotballkort og hadde et kort med Erling Braut Haaland i 2017, er nok det kortet betydelig mer verdt i dag. Fordi han har blitt mer populær. Enda bedre er det om kortet er sjeldent.
Akkurat som med fotballspillere er det vanskelig å forutse hvor populær en valuta kommer til å bli eller hvorfor.
Hvis det skjer veldig mye i et land, og det blir populært å bruke penger i det landet, kan det gjøre pengene deres mer verdt. Pengene kan bli mer verdt når mange reiser dit på ferie, for eksempel, ifølge Rime.
– Også forandrer prisene seg over tid. Det er litt som med fotballkortene som blir mer eller mindre populære, sier Rime.
– Og hvorfor blir en valuta mer populær? Jo fordi hvis du har et lands valuta kan du kjøpe ting i landet, investere i aksjer eller i banken til det landet. Og hvis flere har lyst til det, så blir valutaen mer verdt, sier han.
De som har mye til felles, kan ha samme valuta
En kjent økonom og professor som heter Robert Mundell, har fått nobelprisen i økonomi blant annet på grunn av jobben han gjorde med det som heter optimal valutaunion, forklarer Rime.
Det handler om hvem som kan ha de samme pengene og hvorfor.
– Hvis man handler veldig mye sammen, som man for eksempel gjør i Norge, så er det lurt å ha samme valuta, sier Rime.
Og hvis landene gjør det bra og dårlig på likt, kan de også ha de samme pengene.
Mens områder som går bra eller dårlig på forskjellige tidspunkter, bør ha forskjellig valuta, forklarer Rime.
–Norge, for eksempel, går bra på forskjellige tidspunkter fra resten av Europa fordi vi tjener mye av pengene våre på oljen, sier han.
