I Kamerun fant forsker Charlotte Bjorå en plante som oppførte seg helt rart. (Video: Ida Sofie Frøyland)

– Jeg var sikker på at vi hadde funnet en ny plante-art

En plante kan skjule mange hemmeligheter, og Charlotte Sletten Bjorå forsker på dem.

Publisert

I botanisk hage i Oslo møter jeg forsker Charlotte Sletten Bjorå.

Vi går sammen mot et bygg som ser ut som et stort drivhus, men hun forteller meg at dette er noe som kalles et veksthus. Det skiller seg fra et drivhus fordi plantene ikke blir satt ut i naturen, men vokser der inne hele året.

I det vi kommer inn i bygget, slår varmen mot oss som en vegg raskt etterfulgt av en luft med så høy fuktighet at du skulle tro du hadde kommet til regnskogen.

Innover i bygget henger plantene ned over oss og ligger rundt føttene våre. Vi stiller oss opp klar til intervju i en intens varme, mens sommerfuglene flyr omkring oss. Det eneste som gjør at jeg skjønner at dette ikke er en regnskog, er den konstante lyden av vannsprederne som surrer i bakgrunnen.

Hva forsker du på?

– Jeg er botaniker, noe som betyr at jeg forsker på planter.

En botaniker kan gjøre mye forskjellig, men for det meste jobber de med planter. Men det er mange ting å forske på når man forsker på planter, forteller Charlotte Sletten Bjorå meg.

– Det kan være å finne nye arter og forske på disse eller å prøve å finne ut hvordan plantene påvirkes av miljøet eller vær og temperaturer som forandrer seg.

Hvorfor ble du forsker?

– Jeg var interessert i botanikk lenge før jeg tenkte på å bli forsker.

– Det var så mye jeg lurte på og ville finne ut av. Det var derfor jeg bestemte meg for å bli forsker, smiler Charlotte Sletten Bjorå.

Skuffelser kan gi overraskelser

Men noen ganger møter forskere på problemer. Og det har Charlotte Sletten Bjorå opplevd også.

For eksempel hvis hun skal undersøke plantene i et område, og hun må finne en bestemt plante for å skjønne alt om akkurat det området.

– Men når vi kommer dit den planten skulle ha vært, er hele område gjort om til jordbruk eller vei, for eksempel, sier Bjorå.

– En annen ting som er skuffende, er når du tror du har funnet en ny art, men så viser det seg at den arten allerede er funnet. Planten ser bare helt annerledes ut.

En gang det skjedde, var da hun og noen andre forskere jobbet med en plante som heter Chlorophytum blepharophytllum som pleier å vokse på tørre steder.

Men i Kamerun fant de planten i en elv.

Først tenkte Bjorå at det måtte være en helt annen planteart, for den vokste et helt annet sted enn den pleide.

Her ser du planten:

Planten Chlorophytum blepharophylla. På bildet kan du se planten som ble funnet i elva. (Foto: Gry Støvind Hoell)
Planten Chlorophytum blepharophylla. På bildet kan du se planten som ble funnet i elva. (Foto: Gry Støvind Hoell)

– Jeg var helt overbevist om at det var en helt ny art, Forteller Bjorå.

Men etter en DNA-test fant de ut at det var den samme arten.

– Da skjønte jeg ingenting, forteller Charlotte Sletten Bjorå.

– Vi måtte gå tilbake å se på hvorfor den ser ut som den gjør. Det viste seg at en liten forskjell i genene gjorde at de fikk et så forskjellig utseende. Altså kan en skuffelse føre til en skikkelig overraskelse.

På bildet ser du planten slik den pleier å se ut:

Dette er også planten Chlorophytum blepharophylla. På bilde kan du se planten som ble funnet på savannen. (Foto: Gry Støvind Hoell)
Dette er også planten Chlorophytum blepharophylla. På bilde kan du se planten som ble funnet på savannen. (Foto: Gry Støvind Hoell)

Hva er det beste med jobben din?

– Det er så mye bra med denne jobben her. Det jeg pleier å si er at det beste med å være botaniker er at det alltid er vår ett eller annet sted i verden. Så når nettene blir lange, og kulda setter inn, drar botanikerne til sydligere strøk. Uansett når på året er det noe spennende å oppdage der ute, svarer Charlotte Sletten Bjorå.

Vil du anbefale unge i dag å bli forskere?

– Det vil jeg absolutt. Det blir mer og mer utfordringer og nye ting å forske på. Bjorå forklarer det at barn er også veldig flinke til å spørre spørsmål.

– Og det er det som gjør deg til en god forsker, sier Charlotte Sletten Bjorå avsluttende.