Dette er helleristninger fra et sted i Sverige. To par føtter er hugget inn i steinen for over 2000 år siden. De er malt røde i moderne tid. (Foto: Wikimedia Commons)
Dette er helleristninger fra et sted i Sverige. To par føtter er hugget inn i steinen for over 2000 år siden. De er malt røde i moderne tid. (Foto: Wikimedia Commons)

Hva betyr helleristninger?

Både i Norge og Sverige er det helleristninger av fotspor. Hvem lagde dem, og hvorfor? Helleristninger kan hjelpe oss til å forstå hvordan folk tenkte for flere tusen år siden.

Published

nnVi må suse tilbake 2500 år i tid. Kanskje det var en sommerdag.

Helleristninger i Norge

Bilder av mennesker, dyr, ting og symboler som er hugd eller risset inn i stein

Deles ofte inn i to hovedtyper: veidekunst og jordbruks-ristninger.

De eldste helleristningene i Norge er 11 000 år gamle.

Se for deg et ungt menneske som står i en lysning i skogen, på en steinflate. Hun kjenner varmen fra steinen under tærne. Kanskje er hun like gammel som deg.

Et annet menneske, en i familien hennes, risser inn sporet av fotsålene hennes i berget.

Kanskje tegner de inn fotavtrykket på steinen for å vise at jenta holder på å bli voksen – litt som en konfirmasjon i dag.

Sånn kan det ha vært, men forskerne vet ikke sikkert om helleristninger ble brukt sånn.

Beskjed-tavler?

Vi i forskning.no skrev om fot-helleristninger i en artikkel i 2014.

Da intervjuet vi David Vogt som har forsket på helleristninger i Østfold. Østfold er pepret med helleristninger fra bronsealderen. Mange av dem er omtrent 3000 år gamle.

Forskere er litt er uenige om hvorfor folk lagde helleristninger. Men noen helleristninger er kanskje en slags beskjed-skilt, tror David Vogt.

Kanskje ville bronsealder-menneskene vise seg fram for andre og markere revir?

- Helleristninger i tusenvis er hugget i viktige beiteområder for dyr, sier han.

Og beitedyr var kjempeviktig for bronsealder-folk. Beitedyra var mye verdt. Kanskje føltes det lurt å lage helleristninger der dyra gikk og spiste.

Men vi kan ikke vite sikkert hvorfor bronsealder-menneskene gjorde som de gjorde.

11 000 år gamle helleristninger

Kanskje denne helleristningen av et bjørnehi med bjørnespor rundt ble laget som et tegn på at det var blitt vår, lurer Jan Magne Gjerde. Bjørner kommer ut av hiet sitt om våren, og det er kanskje det denne helleristningen viser. (Foto © Jan Magne Gjerde)
Kanskje denne helleristningen av et bjørnehi med bjørnespor rundt ble laget som et tegn på at det var blitt vår, lurer Jan Magne Gjerde. Bjørner kommer ut av hiet sitt om våren, og det er kanskje det denne helleristningen viser. (Foto © Jan Magne Gjerde)

De eldste helleristningene vi har funnet i Norge er 11 000 år gamle. Hvis vi reiser tilbake til denne fjerne fortiden, finner vi mennesker som ofte risset inn tegninger av dyr.

Det forteller Jan Magne Gjerde. Han jobber på Universitetet i Tromsø og forsker mest på helleristninger nord i Norge og i Russland.

Helleristningene han jobber med er mellom 4000 og 7000 år gamle – fra steinalderen. Store dyr var viktige for folk i steinalderen. Derfor er det mye elg, hjort og rein i helleristningene deres.

Og noen av bildene viser hvordan de jaktet på disse dyra, forteller Jan Magne Gjerde.

Men hvorfor gadd steinaldermenneskene å tegne jakten? For å skjønne litt mer må vi prøve å tenke oss hvordan det var å leve i steinalderen.

Denne helleristningen i Alta er mellom 6000 og 7000 år gammel og viser et menneske som jaktet reinsdyr med pil og bue. (Foto © Jan Magne Gjerde)
Denne helleristningen i Alta er mellom 6000 og 7000 år gammel og viser et menneske som jaktet reinsdyr med pil og bue. (Foto © Jan Magne Gjerde)

Som en skolebok?

Hvis du skulle skaffe mat for 7000 år siden, måtte du jakte eller fiske. Dette var så viktig at det måtte tegnes, tror helleristning-forskeren.

Han tenker seg at helleristninger som viser jakt, var litt som skolebøker. Bildene kunne lære barn og ungdom hvordan jakten foregikk.

Truger er ingen ny oppfinnelse! Denne kan være så gammel som 7000 år gammel. Antakelig var truger viktig for å komme seg rundt og på jakt. Helleristningen er fra Alta. (Foto © Jan Magne Gjerde)
Truger er ingen ny oppfinnelse! Denne kan være så gammel som 7000 år gammel. Antakelig var truger viktig for å komme seg rundt og på jakt. Helleristningen er fra Alta. (Foto © Jan Magne Gjerde)

De måtte forberede seg, sier Jan Magne Gjerde.

For det var ikke bare viktig å skaffe mat. Det kunne også være veldig farlig.

– I Russland finnes det helleristninger av hvalfangst. Tenk hvor farlig det er å fange en hval med harpun fra en skinnbåt!

– Du måtte være flink, og det var de flinkeste som fikk være med på hvaljakt!

Skrytebilder fra jakten

Men steinalderfolk hadde faktisk tid til mer enn å bare kjempe for å overleve.

Noen lagde helleristninger for å sende meldinger til ånder de trodde fantes i naturen, forteller Jan Magne Gjerde.

Også har du steinalder-skrytepavene da. Noen helleristninger kan i hvert fall se ut som skrytebilder, synes han – tegninger av store dyr som elg, rein, bjørn og hjort.

Det går an å se for seg en stolt jeger som slenger seg ned på en stein og risser inn et mektig dyr etter jakta. Det må da være lov?

Vi ser sjelden helleristninger av små dyr, forteller Gjerde.

– Vi ser elg, rein, bjørn og hjort, og i tillegg stor fisk som kveite og laks. Av de 7000 figurene vi har funnet i Alta i Nord-Norge, er det bare to harer. Folk lagde ikke helleristninger av små sild, for å si det sånn, sier han.

Denne teksten er en forkortet og redigert versjon av artikkelen «Hva betyr helleristninger?» fra fra forskning.no-arkivet. En versjon av teksten finnes du også på nysgjerrigper.no.