De japanske snøapene har tykk, varm pels for å holde seg varme gjennom den kalde vinteren. De er også, som oss mennesker, veldig glade i kos.

Japanske snøaper har lært seg å fiske for å overleve den tøffe vinteren

Forskere har funnet ut at de japanske snøapene har lært seg å fiske for å skaffe seg mat, og at de trives godt med å bade i varme bassenger.

Øystaten Japan er hjemmet til den japanske snøapen, eller makaken som den egentlig heter.

Når vinteren kommer og snøen dekker landskapet de bor i, blir det vanskeligere for dem å finne mat.

Fanger fisk fra varme kilder

Engelske forskere har forsket på snøaper som lever i en dal i Japan som heter Kamikochi. Forskere har fra før av sett at snøaper i andre deler av verden har fanget fisk, og nå ville de engelske forskerne undersøke dette nærmere. Dalen apene bor i er veldig dyp, og de klarer ikke å komme seg over fjellene for å komme seg til varmere strøk om vinteren.

Derfor må de overvintre i Kamik­­­ochi, som er kjent for ekstremt kalde og tøffe vintre, forteller Alexander Miller, som har ledet forskningen, til nettstedet ScienceDaily.

Jørgen Ree Wiig har vært i Japan og truffet de japanske snøapene.

Selv om landskapet er iskaldt, renner det bekker av grunnvann i bakken hele året. Dette vannet holder en temperatur på omtrent fem grader også om vinteren.

Bekkene klarer å holde seg over frysepunktet fordi det er varme kilder fra aktive vulkaner der som holder bakken varm.

Fisken som apene spiser svømmer som regel inn i bekker eller grunne bassenger der det er lite vann slik at det er lett for snøapene å fange dem med bare hendene. Andre ganger spiser de fisk som allerede er død.

De japanske snøapene er nemlig altetere slik som oss mennesker. Det betyr at de spiser det meste de kommer over, både kjøtt og planter. Dette er enda en av fordelene som gjør dem så utrolig tilpasningsdyktige, forteller sjøfartsinspektør i fiskeridirektoratet Jørgen Ree Wiig til forskning.no. Han har vært i Japan og besøkt de snodige apene.

Som oftest spiser apene kongler, frukt og andre planter, bark, insekter, og også skjell og snegler som de finner i vann

Både snøaper og vi mennesker hører til dyregruppen primater, derfor likner snøapene ganske mye på oss.

Undersøker bæsjen

De engelske forskerne fra the University of Birmingham har funnet ut av hva apene spiser ved å studere bæsjen og spore DNA-et som finnes der. DNA er en slags kode eller oppskrift som finnes i alle planter og dyr. Alle arter har en egen, unik oppskrift.

Når forskere finner DNA, er det derfor lett å se hvilke dyr eller planter det kommer fra. Sånn kan forskerne se hva snøapene har spist.

Slik DNA-sporing kan forskere også bruke til å finne ut av om en utrydningstruet art har vært i et område, og så kan vi verne området slik at dyrene klarer seg.

Denne apearten er utbredt i store deler av Asia. Her ser vi en apeunge som tar seg et bad.

Aper i boblebad

Snøapene bor ikke bare i den trange Kamikochidalen i Japan, men finnes i store deler av Asia.

Jørgen Ree Wiig forteller om da han var i Japan i 2018 og fikk se snøapene bade og kose seg i små bassenger laget av varme kilder.

Selv om de har veldig mye pels, så er apene glade i varme.

De trives godt ved varme kilder, og i andre områder enn i Kamakochidalen har snøapene funnet seg til rette i varme bassenger fra vannet som strømmer opp fra kildene i bakken. Nesten som små boblebad.

På disse bildene kan det se ut som at det er snøapene som selv har funnet varme kilder laget av naturen, men slik er det ikke.

Disse varme bassengene er menneskeskapte, laget spesielt for snøapene. Mennesker har demmet opp det varme vannet som strømmer ut fra bakken.

Snøapene er ikke sjenerte selv om det ofte står flere titalls turister og ser på dem bade.

Det er utrolig populært for turister, og snøapene får derfor sjeldent bade i fred. Selv om de er tett på mennesker ganske ofte, er de ikke tamme, forklarer Ree Wiig.

Oppdater med bilde 12.12.2021, kl. 10:43

Referanse: Alexander M. Milner, m.fl., Winter diet of Japanese macaques from Chubu Sangaku National Park, Japan incorporates freshwater biota , Scientific Reports, 09.12.2021

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS